29.5.14

Ansatte må "vaske hendene"



I serien "feil bruk av anførselstegn" har vi kommet til dette eksempelet, som kanskje får Seinfeld-fans til å tenke på episoden med Poppie (restauranteieren som ikke vasket hendene etter å ha vært på do).

30.4.14

Synlighet på Facebook-sider

Hvis du lurer på hvorfor mange av innleggene på Korrekturavdelingens Facebook-side ikke vises i nyhetsstrømmen din, så er det fordi Facebook bevisst begrenser synligheten. De ønsker (naturlig nok) at sider som dette skal betale for annonsering og synlighet. Med et budsjett på kr 0 kan Korrekturavdelingen selvfølgelig ikke annonsere. En måte å få økt synlighet på er at dere deler bilder og innlegg (og klikker på "liker"). Da vil flere av dem som liker siden, også få se innleggene.

Så tusen takk til alle som deler og liker! (Takk også til Nina Furu for tips!)

28.4.14

Salt and freshly ground black people



Det anerkjente forlaget Penguin måtte trekke tilbake opplaget av en kokebok da de oppdaget at de hadde skrevet at man skulle krydre med «salt and freshly ground black people» i stedet for «salt and freshly ground black pepper». Det får’n si ble en dyr korrekturfeil.

Les mer om saken på theguardian.com

14.4.14

Bruk av anførselstegn



Noen tror at anførselstegn skal brukes til å utheve ord, men det er ikke riktig. Jens Bjørneboe skjønte dette. Slik omtaler han dette i Frihetens øyeblikk:

Verden er full av stjerner og ekskrementer, og på sin måte er det lett nok å si: «begynne med begynnelsen». Men fins det noen «begynnelse»?
Begynnelse?
Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn «begynnelse». Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, – man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden «og» hans hustru. Eller: Jeg la boken «på» bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten. Man kan også si: Han gikk «mot» rådhuset. Er man nihilistisk nok, kunne man også ta det uskyldigste av alle ord, infinitivsmerket, og misbruke og skjende det på denne måte: Det begynte «å» regne. Kan man se på verden med mindre begeistring?
Jens Bjørneboe: Frihetens øyeblikk

Les mer om riktig bruk av anførstegn på Korrekturavdelingen.no

12.2.14

Nye skriveregler: designet, tjuefjorten, kl. 21:30, 1962.08.10

(12.2.14) PRESSEMELDING FRA SPRÅKRÅDET:
No kan du like designet eller designen, skrive tjuefjorten eller totusenogfjorten og ete lunsj klokka 12.00 eller 12:00. Du kan òg skrive datoar på ein ny måte i visse samanhengar.

Endringane er vedtekne mest på grunn av korleis språkbruken har utvikla seg i samfunnet. Dette er nytt i den offisielle rettskrivinga og skrivereglane:
  • Design kan no skrivast som inkjekjønnsord, ikkje berre som hankjønnsord.
    På nynorsk vert bøyinga eit designdesignetdesigndesigna eller ein designdesignendesignardesignane. På bokmål vert det et designdesignetdesigndesigna/designene eller en designdesignendesignerdesignene.
Bakgrunn: Design har vore normert som hankjønnsord sidan 1969, men er truleg minst like mykje brukt som inkjekjønnsord, og Patentstyret med fleire har bede om ei endring.
  • Skrivemåten tjuefjorten vert no likestilt med totusenogfjorten, før har berre den siste vore normert.
    Likestillinga gjeld òg dei få samanhengane der Språkrådet gjev råd om uttale/lesemåte.
Bakgrunn: Skrivemåten av årstal etter 2000 vart vedteken i 1985, og da gjekk ein inn for totusen-formene. Dette har også vore dominerande i uttalen av åra 2000–2010, men for åra 2011–2014 og kommande år har det blitt vanleg å bruke til dømes både tjuetolv og totusenogtolv. Desse skrivemåtane blir no sidestilte, og med det òg lesemåten av dei.
  • Firesifra klokkeslett kan no skrivast med kolon, ikkje berre med punktum.
    Hittil har ein kunna skrive kl. 13, kl. 1300 eller kl. 13.00. Heretter kan ein òg skrive kl. 13:00. Nøyaktige klokkeslett kan no skrivast anten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3. Ved tidtaking blir det anten 15.46,6 eller 15:46,6.
Bakgrunn: Reglane har lege fast sidan 1970-åra, men skrivemåten med kolon i klokkeslett har vorte meir og meir vanleg. Digitalisering er ei viktig årsak. Etter den internasjonale standarden NS-ISO 8601 skal kolon brukast som skiljeteikn, og det er styrande for korleis mange skriv klokkeslett på datamaskinar. Kolon vert no eit alternativ i dei offisielle skrivereglane.
  • Datoar kan no ha formatet  år-månad-dag i teknisk bruk. I allmennspråket og i løpande tekst er framleis berre formatet dag-månad-år rett.
Bakgrunn: Den tradisjonelle rekkjefølgja dag-månad-år (f.eks. 17.05.2014) er i samsvar med vanleg talemål og korleis rekkjefølgja er når ein skriv månadsnamnet fullt ut: 17. mai 2014. Rekkjefølgja år-månad-dag (f.eks. 2014-05-17 Det sto feil i pressemeldingen: 014.05.17) er norsk og internasjonal standard og mykje brukt ved utveksling av data, i kronologiske lister og anna.

Det er fagrådet for normering og språkobservasjon som har greidd ut endringane, og styret i Språkrådet vedtok dei den 11. februar 2014.
Kontakt:
Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet, tlf. 957 65 152
Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, tlf. 938 06 923

Språkrådets hjemmeside

12.11.13

Ordene betyr noe



Ordene vi bruker for å beskrive ting, kan avdekke eller dekke over, de kan være nøytrale eller ladet. I denne videoen tar komikeren George Carlin for seg utviklingen av begrepene vi (det vil si amerikanerne) bruker for å beskrive ekstreme traumer som følge av krig. Nå er dette selvfølgelig satt på spissen for at vi skal le av det, men det er en sannhet i Carlins fremstilling som i det minste kan inspirere oss til å tenke over hvorfor vi bruker akkurat disse begrepene.

Fra shell shock til battle fatigue til operational exhaustion til post-traumatic stress disorder.

15.3.13

Vinn tur til Svalbard!

Svalbard

Korrekturavdelingen arrangerer i samarbeid med SPITSBERGEN TRAVEL en konkurranse for å feire at det snart er 10 000 som liker Korrekturavdelingens Facebook-side! Premien er en tur for to til Svalbard!

 

DELTA I KONKURRANSEN HER!

Svar riktig på fire enkle spørsmål og din drøm om å oppleve Svalbard kan bli oppfylt!

 

Alle svarene finner du ved å gå inn på Spitsbergen Travels nettsted.


 Lenker til Spitsbergen Travel

21.5.12

Frokostseminar: Kom i gang med klarspråk!

Sted Oslo
Startdato 15.06.2012 08:30
Sluttdato 15.06.2012 10:30
Påmeldingsfrist 13.06.2012
Adresse Difis kurs- og konferansesenter, Grev Wedels plass 9, 2. etasje, inngang Myntgata, Oslo Pris 0
Ansvarlig Anniken Willumsen, e-post: anniken.willumsen@difi.no, tlf. 22 45 10 04 og Marta Kari Schawlann, e-post: marta.kari.schawlann@difi.no, tlf. 482 74 99

Lurer du på hva klarspråk er? Har du begynt, eller skal du i gang med et klarspråksprosjekt? Kom på frokostseminar 15. juni og få konkrete eksempler på hvordan du kan komme i gang med klarspråksarbeid i din virksomhet.

Målgruppe

Frokostseminaret er rettet mot klarspråks-nybegynnere i staten, men alle er hjertelig velkomne så langt det er plass.

Generelt

Frokost serveres fra kl 8.00. (Dørene åpner kl 8.00).
På seminaret, som er i regi av prosjektet «Klart språk i staten», vil tre virksomheter fortelle om sitt språkarbeid og vise eksempler på hvordan man kan organisere språkarbeidet, konkrete tiltak og hvordan man kan skape engasjement for klarspråksarbeidet.

Program:
  • Organisering, forankring og gjennomføring av et klarspråksprosjekt, ved prosjektleder Unn Johansen, Statens pensjonskasse
Statens pensjonskasse (SPK) vant Klarspråksprisen 2011 etter å ha jobbet systematisk med klarspråksarbeid i flere år. De har involvert alle deler av organisasjonen i arbeidet med å forbedre språket – alt fra IT-avdeling til juridisk avdeling.
  • Hvordan skape motivasjon og engasjement for klarspråk? ved fagdirektør Ragnhild Samuelsberg, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
BLD har i sitt klarspråksarbeid lykkes i å engasjere og involvere hele organisasjonen, gjennom arbeid i tverrfaglige språkverksteder, kurs, seminarer og med Klara som svarer på språkspørsmål. BLD har blant annet kartlagt holdninger om klarspråk internt i departementet, og har også kommet langt i arbeidet med lovspråk.
  • Klarspråk i praksis – hvordan jobbe konkret med språket i organisasjonen? ved kommunikasjonsrådgiver Kristin Kinck Rannem, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
Klif innførte den såkalte nivåmetoden på slutten av 80-tallet, vedtok sin første språkprofil i 2007 og har gjennom mange år drevet språkforbedringsarbeid med blant annet kurs og «språkdrypp i hverdagen». På seminaret får vi et tilbakeblikk på det konkrete klarspråksarbeidet i Klif fra den spede begynnelse og til i dag.

Påmeldingslink Til påmelding

29.12.11

Klarspråkskonferansen 2012

Klarspråkskonferansen 2012

Hvor langt er vi kommet i klarspråksarbeidet? Må språket i lover og regler være så vanskelig? Hvem vinner Klarspråksprisen 2011?

Program

Klarspråk i Norge og i verden – hva skjer, og hvor går vi?
Klarspråk internasjonalt
dr. Neil James, International Plain Language Working Group

Klarspråksarbeidet i Norge
prosjektet «Klart språk i staten»

Nav og klarspråk – er det mulig?
Nav

Lunsj

Må språket i lover og regler være så vanskelig?

Tretti års språkrøkt og fortsatt like vanskelig?
Hans Petter Graver, dekan og professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

Språket i regelverk – hva er god jus, og hva er bare dårlig språk?
seniorrådgiver Inger Riis-Johannessen, lovavdelingen i Justisdepartementet

Samtale mellom noen av innlederne




Utdeling av Statens klarspråkspris 2011

Brukerrettet forvaltning – brukerrettet språk?
forsker Asbjørn Følstad, Sintef

Prisutdeling
statsråd Rigmor Aasrud

Konferansier: Eirik Bergesen.


Les mer på DIFI.no.

Program med forbehold om endringer.

Tidspunkt: 14. februar 2012 fra kl 09.00-16.00

Påmeldingsfrist: 17. januar 2012

Sted: Hotel Bristol, Kristian IV's gate 7, Oslo

Pris: 1100.

Målgruppe: Konferansen retter seg mot ledere, kommunikasjonsmedarbeidere og alle som er engasjert i eller vil vite mer om klarspråksarbeid.



Om Klarspråksprisen

Klarspråksprisen deles ut til et statsorgan som har gjort en ekstraordinær innsats for å forbedre språket i sin kommunikasjon med publikum. I år deles prisen ut for tredje gang.

13.12.11

6.11.11

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin
Forskriften Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin er en god kandidat til århundrets forskrift, i det minste i kategorien forskrift om endring i visse forskrifter.

Mer dere at forskriften ikke gjelder for lama og oppdrettshjort som holdes som kjæledyr i dyrehold som utelukkende holder kjæledyr.

Hvis du tror dette er oppspinn fra en gal forfatter, kan du sjekke fakta på Regjeringen.no.

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 10. mai 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 12, § 14, § 15, § 19 og § 29, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7d (direktiv 2008/71/EF).

Her er teksten i sin helhet:

DATO: FOR-2011-05-10-483
DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet)
PUBLISERT: I 2011 hefte 5
IKRAFTTREDELSE: 2011-06-01
ENDRER: FOR-2002-09-03-970, FOR-2004-02-20-464
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: LOV-2003-12-19-124-§12, LOV-2003-12-19-124-§14, LOV-2003-12-19-124-§15, LOV-2003-12-19-124-§19, LOV-2003-12-19-124-§29, FOR-2003-12-19-1790
KUNNGJORT: 2011-05-13 kl. 14.10
RETTET:
JOURNALNR: 2011-0331
KORTTITTEL: Endr. som følge av forskrift om sporbarhet av svin

INNHOLD

Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin

I

II

III
Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 10. mai 2011 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 12, § 14, § 15, § 19 og § 29, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7d (direktiv 2008/71/EF).
I

I forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av svin, lama og oppdrettshjort gjøres følgende endringer:

Tittelen skal lyde:

Forskrift om merking, registrering og rapportering av lama og oppdrettshjort

Hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen oppheves.

§ 2 første ledd skal lyde:

Forskriften gjelder merking, registrering og rapportering av lama og oppdrettshjort.

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Forskriften gjelder ikke for lama og oppdrettshjort som holdes som kjæledyr i dyrehold som utelukkende holder kjæledyr.

I § 3 skal definisjonen av « Dyr » lyde:

Dyr: Lama og oppdrettshjort.

I § 3 skal definisjonen av « Individnummer » lyde:

Individnummer: Et firesifret løpenummer innen hvert dyrehold for identifikasjon av enkeltindivider.

I § 3 skal definisjonen av « Unikt identitetsnummer » lyde:

Unikt identitetsnummer: 12-sifret nummer som entydig identifiserer dyret og dyreholdet det ble født i eller innført til. Unikt identitetsnummer består av identitetsnummeret til dyreholdet dyret ble født i eller innført til og dyrets individnummer i dette dyreholdet. For dyr født eller innført før 1. januar 1999, kan unikt identitetsnummer vise til dyreholdet hvor dyret befant seg 1. januar 1999.

I § 3 skal definisjonen av « Svin » oppheves.

§ 7 første ledd annet og tredje punktum oppheves.

§ 9 annet ledd oppheves.

§ 10 annet ledd første punktum skal lyde:

Dyr som innføres til Norge fra tredjeland, skal merkes med ett lakserødt øremerke innen 7 dager etter innførsel.

§ 11 annet ledd nr. 1 annet punktum oppheves.

§ 11 annet ledd nr. 4 bokstav d skal lyde:
d) ved overføring til dyreholdet, dyrets nye individnummer.

Tittelen på kapittel III skal lyde:
Kapittel III. Spesielt om merking, registrering og rapportering

§ 14 og § 15 oppheves.

Tittelen på § 16 skal lyde:

§ 16. Merking av dyr som er født i Norge

§ 21 annet ledd første punktum skal lyde:

Dyr som er merket før 1. januar 1999, unntas fra kravet til merking i § 5 første ledd, jf. § 6, § 7 og § 16.

§ 21 fjerde ledd skal lyde:

Dyr som er merket før 1. januar 1999 eller med merke som var tillatt brukt fram til 31. desember 1999, skal likevel, dersom de overføres eller leveres til slakt etter 1. januar 2005, merkes på nytt i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.
II

I forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler gjøres følgende endring:

§ 7 første ledd skal lyde:

Klovdyr (Artiodactyla) skal:
1) være merket i henhold til gjeldende bestemmelser,
2) ikke være pålagt slaktet som ledd i et program for å utrydde en smittsom sjukdom,
3) ikke være vaksinert mot munn- og klauvsjuke, og
4) komme fra en virksomhet som ikke er omfattet av dyrehelsemessige restriksjoner som gjelder klovdyr og ha oppholdt seg på denne virksomheten de siste 30 dager før avsendelsen eller siden fødselen.
III

Endringene trer i kraft 1. juni 2011.

22.9.11

Jabbis

I forbindelse med utgivelsen av en bok knyttet til norsk håndverkermiljø på 1870-tallet har redaksjonskomiteen støtt på et uforståelig begrep - "jabbis". Ordet framkommer i tilknytning til en spøkefull konkurranse blant typografer, der det til slutt heter at den som vinner konkurransen, "erholder en jabbis". Det er nærliggende å tro at det er en alkoholholdig drikk. Noen som kan hjelpe?

Det foregår en diskusjon om emnet på Korrekturavdelingens Facebook-side

4.9.11

Klinikk Stokkan spør: Ønsker De stripping i narkose?

Å bli operert på privat sykehus kan være en opplevelse som også inkluderer stripping, i hvert fall dersom du skal gjennomgå karkirurgi. I prislista til Klinikk Stokkan står det nemlig at man får stripping som en del av behandlingen. Ett bein koster 15.000, mens dersom du ønsker to bein, må du avtale dette spesielt.




Hvem sier at karkirurgi på et privat sykehus som Klinikk Stokkan i Trondheim trenger å være kjedelig?

Dette er jo ikke noen skrivefeil – det bare ser morsomt og merkelig ut for en som ikke er fagperson.

Bildet er hentet fra Korrekturavdelingen.no's samling av skrivefeil og morsomme ordsammensetninger. Klinikk Stokkan er for øvrig en av mine oppdragsgivere og et av landets mest veldrevne og kvalitetsbevisste private sykehus. "Stokkanklinikken" (som almuen kaller den) er for øvrig en del av kjeden Teres Medical Group.

3.9.11

Å fylle 50 er ingen spøk

Å fylle 50 er ingen spøk. Det ser nærmest ut som om det er ensbetydende med døden. Huttetu, jeg nærmer meg visst 50 (selv om det ser ut som om jeg er i begynnelsen av 30-årene).





Fra Korrekturavdelingen.no

31.1.11

Rabalder



I våre dager er det ingen selvfølge at det velges norske navn på det som er norsk. Særskriving av sammensatte ord og engelske skrivemåter florerer. Hyggelig er det derfor å se at kafeen i Longyearbyens nye kulturhus har fått det fine navnet Rabalder kulturkafé. Ordet rabalder har uvisst opphav og kan vel neppe sies å være erkenorsk, men det er i hvert fall ikke noe engelsk språkjåleri ute og går i navnevalget her.
På bildet ser man to herrer og en kvinne (ved disken) som sørger for at du får god mat og drikke. Snart åpner kulturhuset dørene for verdens nordligste jazzfestival i LongyearbyenSvalbard. Årets artister under Polarjazz 2011 er Solveig Slettahjell, Halvdan Sivertsen, Hot Club de Norvège, Stian Carstensen, Cowabunga med Susanne Hansen, Beady Belle, PUST, Klezmofobia, MALMØ, Interactivo og Lyriaka.

1.1.11

Godt nytt år! / Godt nyttår!

Hvert år rundt nyttårsaften spør folk om det heter "Godt nytt år!" eller "Godt nyttår!". Noen har også fått det for seg at det skal være store forbokstaver i ordene og skriver: "Godt Nytt År!" eller "Godt Nyttår!". ("God Jul og Godt Nytt År!" eller "God Jul og Godt Nyttår!".)

Både "Godt nytt år!" og "Godt nyttår!" er riktig. Men store forbokstaver i alle ord er feil.

Les mer på Korrekturavdelingen.no

14.12.10

Spørsmål om språk

Prøv en av følgende dersom du har spørsmål om språk:
  1. På Korrekturavdelingens Facebook-side blir de aller fleste spørsmål besvart:
    Facebook.com/Korrekturavdelingen
  2. Språkrådet svarer på spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no
  3. Språkteigen.
    Radioprogram på NRK P2 som tar opp språkspørsmål. Det er mulig for lytterne å sende inn spørsmål.
  4. Språket vårt.
    Per Egil Hegge svarer på spørsmål fra Aftenpostens lesere.
  5. Riksmålsforbundets språkspalte.
    Riksmålsforbundet svarer på spørsmål. Svarene legges ut her.

28.10.10

Søk i Bokmålsordboka på Korrekturavdelingen.no

Søk direkte i Bokmålsordboka er nå lagt til på Korrekturavdelingens forside. Dette gjør det lettere for brukerne å foreta søk. Søkefunksjonaliteten har hele tiden vært der i venstremargen på de andre sidene, men forsvant fra forsiden da den ble løsrevet fra nettstedets standardmal.

Hjelp Korrekturavdelingen.no med å finne ord

Hjelp Korrekturavdelingen.no med å finne ord med tre ganger to like bokstaver. En del ord har tre ganger to like bokstaver i seg. Disse ordene skrives ofte feil. Dersom man husker ordene, er det lettere å skrive dem riktig.

Tips oss om flere ord ved å legge inn en kommentar under!

Egennavn
  • Hakkapeliitta
  • Mississippi
  • Russellville
  • Tallahassee
  • Tennessee


Andre ord
  • appetittvekkende
  • pennallokk
  • pennevenninne

5.10.10

Blir Sykehuset Buskerud Drammen sykehus eller Buskerud sykehus?

Administrerende direktør i Vestre Viken HF Nils Fredrik Wisløff ønsker å endre navnet på Sykehuset Buskerud fordi konstruksjonen ikke er naturlig på norsk, melder Drammens Tidende. Og det er den ikke. "Sykehuset Buskerud" må etter normale norske regler for hvordan en slik konstruksjon oppfattes på norsk, bety at dette sykehuset heter Buskerud. Det er parallelt med konstruksjonen "snømannen Kalle".

Hadde de i sin tid kalt sykehuset for Sykehuset i Buskerud, ville navnet ha vært helt greit.

I et saksframlegg for styret ved Sykehuset Buskerud, har administrasjonen gått inn for å omdøpe Sykehuset Buskerud til Drammen sykehus. Motstandere av navnebyttet har hevdet at Drammen sykehus fort kan bli forvekslet med det etablerte Drammen Private Sykehus (Teres Medical Group).

Derfor har Buskerud sykehus blitt foreslått, og det er etter min mening et godt alternativ fordi det beholder ordene fra det opprinnelige navnet samtidig som navnet signaliserer at det er et sykehus for mer enn bare Drammen.

Navnet et sykehus velger er selvfølgelig av stor betydning. Tidligere var Klinikk Stokkan i Trondheim og Klinikk Stokkan i Tromsø samarbeidende klinikker med samme grunnavn. Klinikkene er nå begge en del av kjeden Teres Medical Group, men Klinikk Stokkan Tromsø har endret navn til Tromsø Private Sykehus. Nå flere år etter navneskiftet opplever sykehuset i Tromsø at mange fremdeles ser på dem som "Stokkanklinikken" i Tromsø eller spør etter Klinikk Stokkan. Men nå er det bare Klinikk Stokkan i Trondheim som har dette navnet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst anbefaler at helseforetakene navngis «Sykehuset» etterfulgt av et geografisk navn. Nils Fredrik Wisløff ønsker å fravike dette. Dette er svært forståelig. Universitetene våre følger ikke denne unorske konstruksjonen, så jeg kan ikke skjønne hvorfor sykehusene skal gjøre det: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og så videre. Hvor meningsløst hadde det ikke vært om noen hadde foreslått at det skulle hete Universitetet Oslo og Universitetet Bergen. ("Oslo universitet" ville ha vært en normal og riktig konstruksjon, men ikke Universitetet Oslo.)

En annen ting er at feil rådgivere har fått siste ord i denne saken da navnet i sin tid ble endret til Sykehuset Buskerud; noe helt annet er om skattebetalerne skal belastet med et svinedyrt navneskifte. Kan man ikke gi de opprinnelige navnegiverne et dask på pungen og la dem betale dette fra egen lomme?

Dersom navnet blir Drammen sykehus, skal det etter offisiell norsk rettskrivning være liten s i sykehus. Statlige og kommunale institusjoner, etater etc. bestående av flere ord skal bare ha stor forbokstav i første ord. Private sykehus kan skrive navnet sitt som de vil fordi det er enhvers rett å velge skrivemåten på egennavn. Derfor ser man navn som Sørlandsparken Spesialistsenter (tidl. Sørlandsparken Plastikkirurgi) og Tønsberg Privatklinikk. En slik bruk av stor forbokstav kan ikke statlige og kommunale enheter tillate seg, jf. diskusjonen rundt Akershus universitetssykehus.

Og mens offentlige sykehus nedsetter komiteer og bruker hundretusenvis av kroner på diskusjoner om slik byråkratmat, fokuserer private sykehus landet rundt på å behandle pasienter mer effektivt og ofte billigere enn de offentlige. Enten man liker det eller ei.

Sykehus/klinikker i Teres Medical Group
Colosseumklinikken (Oslo) · Colosseumklinikken (Stavanger) · Drammen Private Sykehus (Drammen) · Klinikk Bergen (Bergen) · Klinikk Stokkan (Trondheim) · Nobel Clinic (Oslo) · Plastikkirurgruppen (Stockholm) · Rosenborgklinikken (Trondheim) · Sørlandsparken Spesialistsenter (Kristiansand) · Teres Klinikken Bodø (Bodø) · Tromsø Private Sykehus (Tromsø) · Tønsberg Privatklinikk (Tønsberg)

9.7.10

Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken?

Alle som har arbeidet med kvalitetskontroll eller er litt over gjennomsnittet interessert i rettskrivning, ser med en gang at det er nesten grenseløst hvor mange måter "Colosseumklinikken" kan feilskrives på. Allerede i første bokstav har vi en kilde til tvil: K eller C? Og slik fortsetter det.
"Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken?" spør jeg i en artikkel på Korrekturavdelingen.no. Som webredaktør for Colosseumklinikken i Oslo og Stavanger er jeg selvfølgelig ofte innom statistikken for disse nettstedene. Der ser jeg blant annet hvilke søkeord folk har brukt for å finne frem til klinikken. For et så sterkt merkevarenavn som Colosseumklinikken vil selve merkevarenavnet i forskjellige varianter være det vanligste og deretter de vanligste tjenestene/produktene (for Colosseumklinikkens vedkommende: brystforstørrelse, plastisk kirurgi, fettsuging osv.).


Den søteste feilskrivingen er Coloseumclikken. Takket være søkemotorens automatiske stavekontroll kom selv personen(e) som skrev dette til riktig klinikk, enten det nå var for å operere en kneskade, pumpe opp puppene eller fjerne rynker med Botox.


Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken? (Korrekturavdelingen.no)
Colosseumklinikken i Oslo
Colosseumklinikken i Stavanger

5.4.10

Ny forside




I lang tid har jeg ønsket å gjøre forsiden på Korrekturavdelingen.no litt mer tidsriktig. Den gamle var altfor teksttung og ufokusert. Jeg får mange e-poster fra folk som forteller at de verdsetter Korrekturavdelingen.no. Nettstedet må med andre ord dekke et behov.

Utgangspunktet for ansiktsløftningen var bevisstheten om at brukerne kommer til et nettsted for å løse en oppgave. De sitter ikke bakoverlent i en ørelappstol og koser seg mens de formålsløst svinser rundt. De ønsker imidlertid svar: Hvordan skriver man 90 med romertall? Skal det være komma etter "hei" i eksempler som "Hei, Reidar!"? Hvordan forkorter man "for eksempel"?

Så på bakgrunn av besøksstatistikken valgte jeg innganger til de sidene som står for rundt 80 prosent av trafikken. Jeg fjernet dessuten den lettere kaotiske menyen, Amazon-lenkene og søkefunksjonaliteten. Forsiden skulle ha et rent og ryddig løs-oppgavene-kjapt-preg. Alt dette tror jeg brukerne vil sette pris på.

Slik så den gamle forsiden ut:



Hva synes dere om den nye forsiden?

5.11.09

Språkdagen 2009: Hvorfor vokser språknormer frem?

Kvar går grensa mellom rett og gale i språket og mellom godt og dårleg språk? Kva er vitsen med normer for språk og språkbruk, og kvar kjem normene frå? Er dei til hjelp eller plage?

Språkdagen 2009 handlar om korleis og kvifor språknormer veks fram.

Tid og stad:
Onsdag 11. november 2009 kl. 10.00–15.00, Grand Hotel, Oslo


Program for dagen
9.15
Registrering og kaffi frå kl. 9.15

10.00
Opning ved teatersjef Ellen Horn
Professor emeritus Tore Janson: Varifrån kommer språkens gränser?

11.00
Professor Helge Dyvik, UiB: Valgfrihet og virkelighet. Om normklynger i avisspråk – en undersøkelse av hvordan valgfriheten blir brukt
Rapp ved Runar Gudnason

11.30
Lunsj

12.30
Fellesgode eller privat eigedom? Paneldebatt om skrivemåten av stadnamn
Seksjonsleiar Anne Svanevik, Statens kartverk
Førsteamanuensis Aud-Kirsti Pedersen, UiT
Lokalhistorikar Birger Lindanger
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen

13.10
Hiphop og sprenging av grenser Runar Gudnason intervjua av førsteamanuensis Endre Brunstad, UiB
Rådgjevar Karianne Skovholt, Språkrådet: Smilefjes i e-post – helt på trynet?

13.45
Pause

14.00
Førsteamanuensis Jon Erik Hagen, UiB: Hva er nok norskkunnskap? Om normer for norsk som andrespråk
Hovudredaktør Oddrun Grønvik, Norsk Ordbok 2014: Standardspråk som demokratisk gode

14.40
Språkprisen 2009 Utdeling ved Ida Berntsen, styreleiar i Språkrådet

14.50
Oppsummering Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet

14.55
Kunstnarleg avslutning


Konferansier: Magnhild Bruheim

6.9.09

Smittefeil

En type skrivefeil som ofte gjøre, er at man lar et ord eller en stavelse smittes av noe som kommer like etter: Politiet opplyser at det ikke ligger noe krininelt bak dødsfallet.

I den norske oversettelsen av P.D. James' siste roman "Den siste pasienten" fant jeg tre slike smittefeil:
Han merket av Kim slappet av (s. 83)
Rhoda Gradwyn kadde kanskje oppfattet det annerledes (s. 181)
Spør du meg om hun fortalte meg deg, politiinspektør? (s. 336)

Forskjellige typer skrivefeil

6.4.09

For å, til å, ved å - preposisjonsuttrykk

  • For å klare eksamen [IKKE KOMMA] må du lese pensum.
  • Ved å kappe av deg fingrene [IKKE KOMMA] forspilte du dine muligheter til å bli berømt pianist.

Slike uttrykk kalles preposisjonsuttrykk. Når preposisjonsuttrykk innleder en setning, skal de ikke ha komma etter seg.

Les mer om preposisjoner på Riksmalsforbundet.no

1.4.09

Enig i, enig med, enig om

Enig i, enig med, enige om - hva er riktig?

Man kan være enig med en person, men enig i et synspunkt. Derimot blir man enig om en forhandlingsløsning.

Les mer om bruk av preposisjoner på Riksmalsforbundet.no.

19.3.09

Søke i Wikipedia fra Korrekturavdelingen

Du kan nå søke i Wikipedia rett fra Korrekturavdelingen. Søkeboksen finner du i venstre kolonne sammen med ordboksøkene. Inntil videre er det bare engelsk Wikipedia du kan søke i.

Takk for kode-tips fra Bård Øien

Mykt linjeskift i Word

I Word kan du foreta linjeskift ved å bruke soft-enter (mykt linjeskift).
Skift + Enter
Du foretar linjeskift, men unngår stor bokstav som ved normal Enter.
Nyttig hvis du vil ha et brev til å ha et spesielt utseende mht setninger/linjer/ord.

Ctrl + Enter lager sideskift.

Se andre Word-tips på Korrekturavdelingen

Takk for tips fra Stein Løberg

6.2.09

Editere er et ord jeg ikke vil høre

Ikke la meg høre deg bruke ordet "editere"! Og hvorfor ikke? Fordi det ikke fins! Akkurat som Pindia Pampistiko Pampibanon. Et ord blir ikke riktig av det skrives feil mange ganger.

"Redigere," sier og skriver vi i norsk. Du skal redigere en artikkel. En fjortis nær meg sier "editte". Du bare går inn og editter innstillingene. Ja, alt var så meget bedre før.

21.12.08

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Takk for alle e-poster, forslag, rettelser og hyggelige ord i året som gikk!

Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net har tatt all tid utenom vanlig arbeid.

I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre. Det blir mindre og mindre språk og mer og mer web.

Skal det være en haug med store forbokstaver i tittelen av dette blogginnlegget? Svaret er definitivt nei.

31.8.08

Negersangerinne, den første neger

photo of Anderson by Carl Van Vechten (1940)
Her forleden tok jeg ut boka Musikkleksikon av bokhylla for å lese hva boken hadde å si om musikkuttrykket arpeggio. Før jeg kom så langt, stanset jeg ved artikkelen om sangeren Marian Anderson.

Jeg må innrømme at jeg sperret øynene opp da jeg leste følgende i denne boken utgitt av Universitetsforlaget i 1991:

Andersen, Marian, f. 17/2 1902, amer. negersangerinne […] Opptrådte 1955 på Metropolitan, New York, som den første neger […].


Nå er det blitt ekstra fokusering på sensitive ord og uttrykk i de siste årene, men man skulle tro at noen i Universitetsforlaget kunne fortalt forfatteren at det å kalle en kvinnelig sangerinne for "negersangerinne" ikke er særlig heldig. Selv så langt tilbake som 1991 burde det ringt noen bjeller.

Dag Finn Simonsen tar opp problemstillingen sensitive ord i en artikkel på Språkrådets nettside

Simonsen skriver blant annet:

Språkrådet er blitt kritisert for ikke å ville fjerne «neger» fra språket. Men det er jo ikke slik at Språkrådet oppfordrer folk til å bruke ordet, heller! Dette reiser imidlertid det viktige spørsmålet om hvordan myndighetene bør stille seg til regulering av språkbruk, rent prinsipielt. Jeg skal la spørsmålet om forholdet til ytringsfriheten ligge. Men stadig flere ord blir oppfattet som sensitive. Fra publikum får Språkrådet henvendelser ikke bare om «neger», «mulatt» og «tater», men også om «keivhendt», «dødfødt» og til og med «utbrent», som noen vil ha vekk fordi det er så «negativt».

14.5.08

Språkrådet om store og små bokstavar i iPod

Språkrådet reagerer på en artikkel på nettstedet Hardware.no der det blir hevdet at iPod må følge norske regler og skrives Ipod. Språkrådet er ikke enig.

Språkrådet skriver:

Om nokon likevel vel eit namn med liten forbokstav og andre raritetar i skrivemåten, bør andre nytte same skrivemåte. Det dreier seg om respekt for beskytta varemerke og – kanskje ikkje minst – for andres namneval. Ein kan ikkje endre namnet på organisasjonen 4H Norge til Fireh Norge fordi ein ikkje liker skrivemåten.
Les mer om egennavn på Korrekturavdelingen.no

Les hele saken hos Språkrådet

29.11.07

Korrekturavdelingens julekonkurranse 2007

Send inn et fotografi av en trykkfeil eller skrivefeil som vi kan bruke på Skammekrok-siden her på Korrekturavdelingen! Det kan være fra en bok, avis, film, plakat i butikken, et veiskilt osv.

De to beste bidragene blir premiert med boken
Vi har pissa i fryseren: Morsomme trykkfeil fra norske aviser.

Les mer om julekonkurransen på Korrekturavdelingen!

21.11.07

Pupper og bryster

Pupper og bryster er ikke det samme. Helene Uri skriver i en kommentar i Aftenposten at hun klarer seg utmerket uten hår mellom puppene. Dette ble for sterk kost for Aftenposten. Da overskriften ble laget, ble uttrykket fra artikkelen ("hår mellom puppene") endret til "Hår mellom brystene", noe som sikkert oppleves som dristig nok blant de grådressede herrene i Aftenpostens redaksjon. Eller kanskje Uri selv skjønte at pupper ble for drøy kost?

I synonymrekken som går fra slang til latin finner man følgende ord for de kvinnelige ekstremitetene mellom navlen og munnen (utvalg):

brød - pupper - bryster - mammae

Kunnskapsforlagets synonymordbok har ikke med slangordet "brød" - ei heller det latinske "mamma". Heller ikke silikonpupper, silikonbabe eller puppepop. Nei, ikke engang brystforstørrelse ("Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'brystforstørrelse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka.") eller brystforstørring, som er det samme.

Les andre innlegg på Korrekturavdelingens blogg


Språkprisen til Yr

Nettstedet Yr.no vant Språkprisen 2007. Les mer på firmabloggen om webkommunikasjon.

Les andre innlegg på Korrekturavdelingens blogg

9.11.07

Rosingprisen 2007: Korrekturavdelingen.no finalist

Korrekturavdelingen.no er en av finalistene til Rosingprisen 2007 (Språkprisen). På Dataforeningens nettsted kan du se alle finalistene.

Dette er fagjuryens begrunnelse:
Nettstedet Korrekturavdelingen.no byr på en svært omfattende samling nyttige språktips, egne artikler om språklige og IT-språklige temaer og lenker til andre språklige oppslagsverk. I tillegg til alt det nyttige og riktige, strutter nettstedet også av språklig overskudd i form av humoristiske vinklingar. Nettstedet er også godt oppdatert.

Korrekturavdelingen passerte nylig 350.000 unike brukere. Ny rekord for en enkeltdag ble satt forleden: Da var 592 unike brukere innom Korrekturavdelingen (unik bruker er i denne statistikken definert som nytt besøk etter 24 timer).

23.10.07

Søkte du på romertall eller kommaregler?

De som kommer til Korrekturavdelingen.no etter å ha søkt på dato eller romertall i en søkemotor, er en helt annen type "gjester" enn de som søker på kommaregler eller korrekturavdelingen.

Les hvorfor på Webkommunikasjon.no

Hvordan kom du til Korrekturavdelingen sist? Via en søkemotor? Via en lenke på nettet? Eller kanskje du har bokmerket siden i nettleseren din?

16.10.07

Nettstedsøk eller nettstedssøk?

Et nettstedsøk er et søk på et nettsted der resultatet bare viser filer fra dette nettstedet. Et nettstedsøk etter kommareglerKorrekturavdelingen vil med andre ord bare vise sider fra domenet www.korrekturavdelingen.no.

I forbindelse med en rapport jeg har skrevet om hvordan bedrifter og organisasjoner bør legge opp nettstedsøket sitt, har jeg vært usikker på om jeg har skrevet ordet "nettstedsøk" riktig. Ordet står selvfølgelig (ennå) ikke i noen ordbøker, men vi som er interessert i språk, vet jo godt at veldig mange helt kurante ord ikke står i noen ordbøker. Ord som vibrovagina, søkemotoroptimalisering og runkehorn står ikke i vanlige ordbøker. Det siste ordet er slang eller folkets måte å si trekkbasun på. Søkemotoroptimalisering må vel helst regnes som fagterminologi. Vibrovagina hører til den lavkroppslige sfæren, men er også et slags faguttrykk.

Men så tilbake til min tvil: Skrives det "nettstedsøk" eller "nettstedssøk"? I bakhodet luret sammensetninger med –sted(s)- og 2+1-reglen. Bostedsadresse kan eksemplifisere begge. Her er det binde-s på det stedet i ordet er hovedsammensetningen skjer, nemlig mellom bosted og adresse. S-en markerer at bosted skal oppfattes som en enhet, mens adresse er den andre enheten.

Jeg fant støtte i Google for min magefølelse:
nettstedsøk 79.000
nettstedssøk 387

Jeg skrev til Språkrådet for å høre hva de mente, og dette er svaret jeg fikk:

Vi mener at den riktige skrivemåten er 'nettstedsøk', altså ingen binde-s. Grunnen er trolig at et nettstedsøk er et søk på et nettsted. Her foreligger det ikke noe eierforhold mellom leddene i sammensetningen. Derimot er bostedsadresse adressen til et bosted. Her foreligger det et eierforhold mellom leddene i sammensetningen.

8.9.07

Hard Spell: test din rettskrivning



Jeg har nettopp kommet over et morsomt spill på BBCs nettsted. På spillet Hard Spell kan du teste dine rettskrivningskunnskaper (engelsk). Det er en nervepirrende kamp mot klokka...

Spill Hard Spell her

Her lærer du mer om rettskrivning
Her finner du vanlige skrivefeil ordnet alfabetisk

21.8.07

Bjørneboe om anførselstegn

Hvilken virkning har det når man setter et ord i anførselstegn? Sagt på en annen måte: Hvilken «virkning» har det når man setter et ord i anførselstegn? Eller hva med: Hvilken virkning har det når man «setter» et ord i anførselstegn?

Les hva Jens Bjørneboe skriver om bruk av anførselstegn i Frihetens øyeblikk