10.2.07

Aftenpostens rettskrivningsordliste

Kunnskapsforlaget har nylig utgitt Aftenpostens rettskrivningsordliste. Målgruppen for denne ordlisten er folk som ønsker å skrive et konservativt bokmål, eller «moderat bokmål», som det også kalles. I forordet skriver forlaget at «et av målene med ordlisten er å redusere antallet dobbeltformer til et minimum, slik at brukerne skal slippe å være i tvil om hvilken stil de bør velge i normalstil».

For mitt eget vedkommende har aldri valgfrie former vært noe problem. Stort sett sier det seg selv hvilken form jeg vil bruke. Spørsmålet er snarere: Er den formen jeg har lyst til å bruke, lovlig for den som vil følge offisiell norsk rettskrivning?

For slike som meg vil Aftenpostens rettskrivningsordliste faktisk skape flere problemer enn den løser. La oss si at du pleier å skrive verken uten h (som var eneform før hverken ble akseptert i 2005), og så slår du opp i Aftenpostens ordliste. Gitt at du kjenner formen med h, så finner du hverken og bare hverken. En del vil da tenke: Ja, men er det lov å skrive verken uten h? Der kan ikke Aftenpostens rettskrivningsordliste hjelpe deg.

En liten ordliste som Aftenpostens rettskrivningsordliste vil alltid være mangelfull, og de fleste vil fort bli frustrert over å måtte ty til en annen og større ordbok. Selv har jeg aldri vært noen storforbruker av ordlister. Jeg foretrekker alltid å slå opp i en ordbok. Uten forklaringer og eksempler føler jeg meg fort lost. Både Bokmålsordboka og Riksmålsordboken er ordbøker jeg har et nært forhold til.

Jeg kunne ha tatt for meg mange enkeltord i ordlista, men må velge ut noen. To ord som er oppført med valgfri a- eller en-endelse, er kjerring og gjørme. Jeg ville stusse veldig hvis jeg så formene kjerringen og gjørmen. Men ræva får du bare lov til å skrive med a-endelse hvis du skal følge denne ordlisten. Og det må jeg si jeg er glad for. Jeg husker jeg argumenterte for at det måtte stå ræva i en artikkel i Dagbladet da jeg i hine hårde dager jobbet som korrekturleser der. Journalisten ville ha ræven fordi personen som hadde uttalt ordet, hadde sagt det slik. Jeg argumenterte for at leserne ville finne denne formen helt fremmed og malplassert. I noen sammenhenger kan nok enkelte av Dagbladets a-former virker «avstikkende» (som Vinje pleier å si), men sannelig om ikke mer konservative former også kan virke avstikkende. To av formene som vil få mine øyenbryn til å heve seg, selv om jeg så dem i Aftenposten, er gjørmen og kjerringen. Ruth Vatvedt Fjeld påpekte i Språkteigen nylig at det er en tendens til at talespråket (og dermed etter hvert også skriftspråket) blir mer og mer radikalt. A-former vinner terreng. Peraabelformene håbe, nu, efter, hård og leber kommer neppe tilbake. Her må man gi ros til riksmålsrørsla for å ha lyttet til faktisk bruk.

Aftenposten sto i sin tid for noe av det ypperste innenfor praktisering av det norske språk. Det var i den gode, gamle riksmålstiden. Men så begynte det å gå nedover med Aftenposten som merkevare (i språklig sammenheng). Selv Aftenposten raserte sin korrekturavdeling. En periode var det så mye feil i Aftenposten at jeg helt stoppet å lese avisen. Fra å ha enorm respekt for avisen, endte det opp med at jeg syntes det var et søppelprodukt på grunn av alle feilene. Nå leser jeg sjelden papiraviser. Har Aftenposten gjenvunnet sin posisjon innenfor det norske språk? Nettutgaven har i hvert fall ikke hjulpet dem i så måte.

Min holdning til Aftenposten som merkevare er interessant fordi det sier noe om hvor farlig det er for en merkevare å miste kundenes tillit. Det tar kort tid å skade en merkevare, men meget lang tid å bygge den opp igjen. Derfor er ikke bruken av merkevaren Aftenposten på en ordliste noe som får det til å gå et sus av respekt og begeistring her hjemme. Men Kunnskapsforlaget har vurdert det annerledes.

Min konklusjon er at Aftenpostens rettskrivningsordliste passer best for bedrifter som ønsker en konsekvent (og konservativ) rettskrivningsnorm, mindre for privatpersoner som ønsker mer fleksibilitet.

Til slutt må jeg få nevne et meget stort minus ved Aftenpostens rettskrivningsordliste. Det er at det ikke er anmerket når Aftenpostens former bryter med offisiell rettskrivning. Det vil si at de som ønsker å skrive konservativt, men innenfor offisiell språknorm, ikke kan bruke ordlisten. Der forsvinner en stor målgruppe: norske skoleelever.

Les mer om Kunnskapsforlaget

4 kommentarer:

poetal sa...

Hallo.

Jeg fant frem etter hvert siden Google har toppplassert Korrekturavdelingen, og jeg er imponert over det arbeid du legger ned i denne svært informative hjemmesiden. Din anmeldelse av Aftenpostens ordliste er et glimrende eksempel på en type subjektiv, men samtidig meget kvalifisert refleksjon over forholdet mellom bruker og ordliste/ordbok.Jeg har ikke sett noe lignende før.

Jeg er likevel ikke helt på linje med deg i ditt syn på de valgfrie formene. Og jeg synes det er aldeles utmerket at det nå fins en ordliste hvor Språkrådets delvis uforståelige liberalisme ikke råder. Jeg fant i sin tid et norsk ord som kunne skrives på 24 ulike måter!

Så til verken, som Dagbladet i sin tid brukte fordi det var eneform i bokmålet. Kjenner man til bakgrunnen for denne formen, blir "hverken" et naturlig valg. "Verken" er et tydelig eksempel på samnorskideologien. På nynorsk kunne ikke "hv-" anvendes, men hvis ("viss"!) man sløyfet h-en, kunne kanskje målfolket ta "verken" i bruk. Samnorsktanken er død, iallfall politisk. Derfor bør vi ikke gi den et liv etter døden ved å skrive "verken".

Enig?

Egil Eikseth

Per-Erik Skramstad sa...

Egil: Takk for hyggelig omtale av omtalen!

Nei, selv om jeg skjønner din motvilje mot valgfrie former, er jeg så opprørsk anlagt at jeg ønsker å bruke den formen jeg finner riktig, og ikke den som noen andre har valgt ut for meg.

Det er en generell tendens til forenkling av språket. Jeg savner ikke h-en i valp og jeg kommer ikke til å savne h-en i verken.

poetal sa...

Per-Erik Skramstad.

Hør nå her: Da du satt som korrekturleser i Dagbladet, dikterte Språknemnd/Språkråd at du skulle skrive "verken" uten h. Det gjorde du, og det har du siden gjort, uten opprør. Dermed har det gått deg i blodet. Men hvorfor synes du det er greit å skrive "hvem" med h, eller "hvilken" eller "hva"? Den eneste grunnen til at normen påbød "verken", var språkpolitisk. Dette gjør jeg opprør mot. I tillegg kom at de tillot fullstendig meningsløse skriftformer som "fiskerer" og "amerikanerer". Jeg har aldri sett disse formene unntagen i ordbøkene. Nå er de røsket ut, men det er altfor mange igjen. Dessuten: Som privatpersoner kan vi selvfølgelig skrive akkurat som vi vil - dialekt til og med.

Det organ som normerer språket, Språkrådet, har mistet svært mye av sin troverdighet. (Jo, jeg vet at det er Stortinget som har den endelige formelle avgjørelsen!)

Jeg skriver "syv" og "hverken" også i ren protest. (Men ikke "kjerringen"!)

Vennlig ortografisk hilsen

Egil Eikseth

Per-Erik Skramstad sa...

Jeg skriver hvem og hva fordi det er normen. Det er ikke alle offisielle normer jeg er enig i, men jeg tror at det er best for kommunikasjonen at vi har en felles plattform å stå på. Derfor synes jeg folk skal bestrebe seg på å følge offisiell norsk språknorm slik den er å finne i Tanums store rettskrivningsordbok og Bokmålsordboka. Jeg skriver også ga, ba og sto, noe jeg regner med vil gjøre deg enda mer krakilsk. :-)