Blir Sykehuset Buskerud Drammen sykehus eller Buskerud sykehus?

Administrerende direktør i Vestre Viken HF Nils Fredrik Wisløff ønsker å endre navnet på Sykehuset Buskerud fordi konstruksjonen ikke er naturlig på norsk, melder Drammens Tidende. Og det er den ikke. "Sykehuset Buskerud" må etter normale norske regler for hvordan en slik konstruksjon oppfattes på norsk, bety at dette sykehuset heter Buskerud. Det er parallelt med konstruksjonen "snømannen Kalle".

Hadde de i sin tid kalt sykehuset for Sykehuset i Buskerud, ville navnet ha vært helt greit.

I et saksframlegg for styret ved Sykehuset Buskerud, har administrasjonen gått inn for å omdøpe Sykehuset Buskerud til Drammen sykehus. Motstandere av navnebyttet har hevdet at Drammen sykehus fort kan bli forvekslet med det etablerte Drammen Private Sykehus (Teres Medical Group).

Derfor har Buskerud sykehus blitt foreslått, og det er etter min mening et godt alternativ fordi det beholder ordene fra det opprinnelige navnet samtidig som navnet signaliserer at det er et sykehus for mer enn bare Drammen.

Navnet et sykehus velger er selvfølgelig av stor betydning. Tidligere var Klinikk Stokkan i Trondheim og Klinikk Stokkan i Tromsø samarbeidende klinikker med samme grunnavn. Klinikkene er nå begge en del av kjeden Teres Medical Group, men Klinikk Stokkan Tromsø har endret navn til Tromsø Private Sykehus. Nå flere år etter navneskiftet opplever sykehuset i Tromsø at mange fremdeles ser på dem som "Stokkanklinikken" i Tromsø eller spør etter Klinikk Stokkan. Men nå er det bare Klinikk Stokkan i Trondheim som har dette navnet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst anbefaler at helseforetakene navngis «Sykehuset» etterfulgt av et geografisk navn. Nils Fredrik Wisløff ønsker å fravike dette. Dette er svært forståelig. Universitetene våre følger ikke denne unorske konstruksjonen, så jeg kan ikke skjønne hvorfor sykehusene skal gjøre det: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og så videre. Hvor meningsløst hadde det ikke vært om noen hadde foreslått at det skulle hete Universitetet Oslo og Universitetet Bergen. ("Oslo universitet" ville ha vært en normal og riktig konstruksjon, men ikke Universitetet Oslo.)

En annen ting er at feil rådgivere har fått siste ord i denne saken da navnet i sin tid ble endret til Sykehuset Buskerud; noe helt annet er om skattebetalerne skal belastet med et svinedyrt navneskifte. Kan man ikke gi de opprinnelige navnegiverne et dask på pungen og la dem betale dette fra egen lomme?

Dersom navnet blir Drammen sykehus, skal det etter offisiell norsk rettskrivning være liten s i sykehus. Statlige og kommunale institusjoner, etater etc. bestående av flere ord skal bare ha stor forbokstav i første ord. Private sykehus kan skrive navnet sitt som de vil fordi det er enhvers rett å velge skrivemåten på egennavn. Derfor ser man navn som Sørlandsparken Spesialistsenter (tidl. Sørlandsparken Plastikkirurgi) og Tønsberg Privatklinikk. En slik bruk av stor forbokstav kan ikke statlige og kommunale enheter tillate seg, jf. diskusjonen rundt Akershus universitetssykehus.

Og mens offentlige sykehus nedsetter komiteer og bruker hundretusenvis av kroner på diskusjoner om slik byråkratmat, fokuserer private sykehus landet rundt på å behandle pasienter mer effektivt og ofte billigere enn de offentlige. Enten man liker det eller ei.

Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken?

Alle som har arbeidet med kvalitetskontroll eller er litt over gjennomsnittet interessert i rettskrivning, ser med en gang at det er nesten grenseløst hvor mange måter "Colosseumklinikken" kan feilskrives på. Allerede i første bokstav har vi en kilde til tvil: K eller C? Og slik fortsetter det.
"Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken?" spør jeg i en artikkel på Korrekturavdelingen.no. Som webredaktør for Colosseumklinikken i Oslo og Stavanger er jeg selvfølgelig ofte innom statistikken for disse nettstedene. Der ser jeg blant annet hvilke søkeord folk har brukt for å finne frem til klinikken. For et så sterkt merkevarenavn som Colosseumklinikken vil selve merkevarenavnet i forskjellige varianter være det vanligste og deretter de vanligste tjenestene/produktene.

Den søteste feilskrivingen er Coloseumclikken. Takket være søkemotorens automatiske stavekontroll kom selv personen(e) som skrev dette til riktig klinikk, enten det nå var for å operere en kneskade, pumpe opp puppene eller fjerne rynker med Botox.


Hvor feil er det mulig å skrive Colosseumklinikken? (Korrekturavdelingen.no)

Ny forside

I lang tid har jeg ønsket å gjøre forsiden på Korrekturavdelingen.no litt mer tidsriktig. Den gamle var altfor teksttung og ufokusert. Jeg får mange e-poster fra folk som forteller at de verdsetter Korrekturavdelingen.no. Nettstedet må med andre ord dekke et behov.

Utgangspunktet for ansiktsløftningen var bevisstheten om at brukerne kommer til et nettsted for å løse en oppgave. De sitter ikke bakoverlent i en ørelappstol og koser seg mens de formålsløst svinser rundt. De ønsker imidlertid svar: Hvordan skriver man 90 med romertall? Skal det være komma etter "hei" i eksempler som "Hei, Reidar!"? Hvordan forkorter man "for eksempel"?

Så på bakgrunn av besøksstatistikken valgte jeg innganger til de sidene som står for rundt 80 prosent av trafikken. Jeg fjernet dessuten den lettere kaotiske menyen, Amazon-lenkene og søkefunksjonaliteten. Forsiden skulle ha et rent og ryddig løs-oppgavene-kjapt-preg. Alt dette tror jeg brukerne vil sette pris på.

Slik så den gamle forsiden ut:



Hva synes dere om den nye forsiden?

Bes om at settes ut dit igjen

Det er ikke lett å formulere seg, nei.

På Korrekturavdelingen.no kan du se flere eksempler

Skammekrokens arkiv finnes på Jurpe.no

Språkdagen 2009: Hvorfor vokser språknormer frem?

Kvar går grensa mellom rett og gale i språket og mellom godt og dårleg språk? Kva er vitsen med normer for språk og språkbruk, og kvar kjem normene frå? Er dei til hjelp eller plage?

Språkdagen 2009 handlar om korleis og kvifor språknormer veks fram.

Tid og stad:
Onsdag 11. november 2009 kl. 10.00–15.00, Grand Hotel, Oslo


Program for dagen
9.15
Registrering og kaffi frå kl. 9.15

10.00
Opning ved teatersjef Ellen Horn
Professor emeritus Tore Janson: Varifrån kommer språkens gränser?

11.00
Professor Helge Dyvik, UiB: Valgfrihet og virkelighet. Om normklynger i avisspråk – en undersøkelse av hvordan valgfriheten blir brukt
Rapp ved Runar Gudnason

11.30
Lunsj

12.30
Fellesgode eller privat eigedom? Paneldebatt om skrivemåten av stadnamn
Seksjonsleiar Anne Svanevik, Statens kartverk
Førsteamanuensis Aud-Kirsti Pedersen, UiT
Lokalhistorikar Birger Lindanger
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen

13.10
Hiphop og sprenging av grenser Runar Gudnason intervjua av førsteamanuensis Endre Brunstad, UiB
Rådgjevar Karianne Skovholt, Språkrådet: Smilefjes i e-post – helt på trynet?

13.45
Pause

14.00
Førsteamanuensis Jon Erik Hagen, UiB: Hva er nok norskkunnskap? Om normer for norsk som andrespråk
Hovudredaktør Oddrun Grønvik, Norsk Ordbok 2014: Standardspråk som demokratisk gode

14.40
Språkprisen 2009 Utdeling ved Ida Berntsen, styreleiar i Språkrådet

14.50
Oppsummering Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet

14.55
Kunstnarleg avslutning


Konferansier: Magnhild Bruheim

Smittefeil

En type skrivefeil som ofte gjøre, er at man lar et ord eller en stavelse smittes av noe som kommer like etter: Politiet opplyser at det ikke ligger noe krininelt bak dødsfallet.

I den norske oversettelsen av P.D. James' siste roman "Den siste pasienten" fant jeg tre slike smittefeil:
Han merket av Kim slappet av (s. 83)
Rhoda Gradwyn kadde kanskje oppfattet det annerledes (s. 181)
Spør du meg om hun fortalte meg deg, politiinspektør? (s. 336)

Forskjellige typer skrivefeil

For å, til å, ved å - preposisjonsuttrykk

• For å klare eksamen [IKKE KOMMA] må du lese pensum.
• Ved å kappe av deg fingrene [IKKE KOMMA] forspilte du dine muligheter til å bli berømt pianist.

Slike uttrykk kalles preposisjonsuttrykk. Når preposisjonsuttrykk innleder en setning, skal de ikke ha komma etter seg.

Les mer om preposisjoner på Riksmalsforbundet.no

Enig i, enig med, enig om

Enig i, enig med, enige om - hva er riktig?

Man kan være enig med en person, men enig i et synspunkt. Derimot blir man enig om en forhandlingsløsning.

Les mer om bruk av preposisjoner på Riksmalsforbundet.no.

Søke i Wikipedia fra Korrekturavdelingen

Du kan nå søke i Wikipedia rett fra Korrekturavdelingen. Søkeboksen finner du i venstre kolonne sammen med ordboksøkene. Inntil videre er det bare engelsk Wikipedia du kan søke i.

Takk for kode-tips fra Bård Øien

Mykt linjeskift i Word

I Word kan du foreta linjeskift ved å bruke soft-enter (mykt linjeskift).
Skift + Enter
Du foretar linjeskift, men unngår stor bokstav som ved normal Enter.
Nyttig hvis du vil ha et brev til å ha et spesielt utseende mht setninger/linjer/ord.

Ctrl + Enter lager sideskift.

Se andre Word-tips på Korrekturavdelingen

Takk for tips fra Stein Løberg

Editere er et ord jeg ikke vil høre - - -

Innlegget om ordet editere er flyttet til bloggen Svanesang.no

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Takk for alle e-poster, forslag, rettelser og hyggelige ord i året som gikk!

Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net har tatt all tid utenom vanlig arbeid.

I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre. Det blir mindre og mindre språk og mer og mer web.

Skal det være en haug med store forbokstaver i tittelen av dette blogginnlegget? Svaret er definitivt nei.