Kunnskapsforlaget har nylig utgitt Aftenpostens rettskrivningsordliste. Målgruppen for denne ordlisten er folk som ønsker å skrive et konservativt bokmål, eller «moderat bokmål», som det også kalles. I forordet skriver forlaget at «et av målene med ordlisten er å redusere antallet dobbeltformer til et minimum, slik at brukerne skal slippe å være i tvil om hvilken stil de bør velge i normalstil».For mitt eget vedkommende har aldri valgfrie former vært noe problem. Stort sett sier det seg selv hvilken form jeg vil bruke. Spørsmålet er snarere: Er den formen jeg har lyst til å bruke, lovlig for den som vil følge offisiell norsk rettskrivning?
For slike som meg vil Aftenpostens rettskrivningsordliste faktisk skape flere problemer enn den løser. La oss si at du pleier å skrive verken uten h (som var eneform før hverken ble akseptert i 2005), og så slår du opp i Aftenpostens ordliste. Gitt at du kjenner formen med h, så finner du hverken og bare hverken. En del vil da tenke: Ja, men er det lov å skrive verken uten h? Der kan ikke Aftenpostens rettskrivningsordliste hjelpe deg.
En liten ordliste som Aftenpostens rettskrivningsordliste vil alltid være mangelfull, og de fleste vil fort bli frustrert over å måtte ty til en annen og større ordbok. Selv har jeg aldri vært noen storforbruker av ordlister. Jeg foretrekker alltid å slå opp i en ordbok. Uten forklaringer og eksempler føler jeg meg fort lost. Både Bokmålsordboka og Riksmålsordboken er ordbøker jeg har et nært forhold til.
Jeg kunne ha tatt for meg mange enkeltord i ordlista, men må velge ut noen. To ord som er oppført med valgfri a- eller en-endelse, er kjerring og gjørme. Jeg ville stusse veldig hvis jeg så formene kjerringen og gjørmen. Men ræva får du bare lov til å skrive med a-endelse hvis du skal følge denne ordlisten. Og det må jeg si jeg er glad for. Jeg husker jeg argumenterte for at det måtte stå ræva i en artikkel i Dagbladet da jeg i hine hårde dager jobbet som korrekturleser der. Journalisten ville ha ræven fordi personen som hadde uttalt ordet, hadde sagt det slik. Jeg argumenterte for at leserne ville finne denne formen helt fremmed og malplassert. I noen sammenhenger kan nok enkelte av Dagbladets a-former virker «avstikkende» (som Vinje pleier å si), men sannelig om ikke mer konservative former også kan virke avstikkende. To av formene som vil få mine øyenbryn til å heve seg, selv om jeg så dem i Aftenposten, er gjørmen og kjerringen. Ruth Vatvedt Fjeld påpekte i Språkteigen nylig at det er en tendens til at talespråket (og dermed etter hvert også skriftspråket) blir mer og mer radikalt. A-former vinner terreng. Peraabelformene håbe, nu, efter, hård og leber kommer neppe tilbake. Her må man gi ros til riksmålsrørsla for å ha lyttet til faktisk bruk.
Aftenposten sto i sin tid for noe av det ypperste innenfor praktisering av det norske språk. Det var i den gode, gamle riksmålstiden. Men så begynte det å gå nedover med Aftenposten som merkevare (i språklig sammenheng). Selv Aftenposten raserte sin korrekturavdeling. En periode var det så mye feil i Aftenposten at jeg helt stoppet å lese avisen. Fra å ha enorm respekt for avisen, endte det opp med at jeg syntes det var et søppelprodukt på grunn av alle feilene. Nå leser jeg sjelden papiraviser. Har Aftenposten gjenvunnet sin posisjon innenfor det norske språk? Nettutgaven har i hvert fall ikke hjulpet dem i så måte.
Min holdning til Aftenposten som merkevare er interessant fordi det sier noe om hvor farlig det er for en merkevare å miste kundenes tillit. Det tar kort tid å skade en merkevare, men meget lang tid å bygge den opp igjen. Derfor er ikke bruken av merkevaren Aftenposten på en ordliste noe som får det til å gå et sus av respekt og begeistring her hjemme. Men Kunnskapsforlaget har vurdert det annerledes.
Min konklusjon er at Aftenpostens rettskrivningsordliste passer best for bedrifter som ønsker en konsekvent (og konservativ) rettskrivningsnorm, mindre for privatpersoner som ønsker mer fleksibilitet.
Til slutt må jeg få nevne et meget stort minus ved Aftenpostens rettskrivningsordliste. Det er at det ikke er anmerket når Aftenpostens former bryter med offisiell rettskrivning. Det vil si at de som ønsker å skrive konservativt, men innenfor offisiell språknorm, ikke kan bruke ordlisten. Der forsvinner en stor målgruppe: norske skoleelever.
Les mer om Kunnskapsforlaget
