Ny forside

I lang tid har jeg ønsket å gjøre forsiden på Korrekturavdelingen.no litt mer tidsriktig. Den gamle var altfor teksttung og ufokusert. Jeg får mange e-poster fra folk som forteller at de verdsetter Korrekturavdelingen.no. Nettstedet må med andre ord dekke et behov.

Utgangspunktet for ansiktsløftningen var bevisstheten om at brukerne kommer til et nettsted for å løse en oppgave. De sitter ikke bakoverlent i en ørelappstol og koser seg mens de formålsløst svinser rundt. De ønsker imidlertid svar: Hvordan skriver man 90 med romertall? Skal det være komma etter "hei" i eksempler som "Hei, Reidar!"? Hvordan forkorter man "for eksempel"?

Så på bakgrunn av besøksstatistikken valgte jeg innganger til de sidene som står for rundt 80 prosent av trafikken. Jeg fjernet dessuten den lettere kaotiske menyen, Amazon-lenkene og søkefunksjonaliteten. Forsiden skulle ha et rent og ryddig løs-oppgavene-kjapt-preg. Alt dette tror jeg brukerne vil sette pris på.

Slik så den gamle forsiden ut:



Hva synes dere om den nye forsiden?

Bes om at settes ut dit igjen

Det er ikke lett å formulere seg, nei.

På Korrekturavdelingen.no kan du se flere eksempler

Skammekrokens arkiv finnes på Jurpe.no

Språkdagen 2009: Hvorfor vokser språknormer frem?

Kvar går grensa mellom rett og gale i språket og mellom godt og dårleg språk? Kva er vitsen med normer for språk og språkbruk, og kvar kjem normene frå? Er dei til hjelp eller plage?

Språkdagen 2009 handlar om korleis og kvifor språknormer veks fram.

Tid og stad:
Onsdag 11. november 2009 kl. 10.00–15.00, Grand Hotel, Oslo


Program for dagen
9.15
Registrering og kaffi frå kl. 9.15

10.00
Opning ved teatersjef Ellen Horn
Professor emeritus Tore Janson: Varifrån kommer språkens gränser?

11.00
Professor Helge Dyvik, UiB: Valgfrihet og virkelighet. Om normklynger i avisspråk – en undersøkelse av hvordan valgfriheten blir brukt
Rapp ved Runar Gudnason

11.30
Lunsj

12.30
Fellesgode eller privat eigedom? Paneldebatt om skrivemåten av stadnamn
Seksjonsleiar Anne Svanevik, Statens kartverk
Førsteamanuensis Aud-Kirsti Pedersen, UiT
Lokalhistorikar Birger Lindanger
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen

13.10
Hiphop og sprenging av grenser Runar Gudnason intervjua av førsteamanuensis Endre Brunstad, UiB
Rådgjevar Karianne Skovholt, Språkrådet: Smilefjes i e-post – helt på trynet?

13.45
Pause

14.00
Førsteamanuensis Jon Erik Hagen, UiB: Hva er nok norskkunnskap? Om normer for norsk som andrespråk
Hovudredaktør Oddrun Grønvik, Norsk Ordbok 2014: Standardspråk som demokratisk gode

14.40
Språkprisen 2009 Utdeling ved Ida Berntsen, styreleiar i Språkrådet

14.50
Oppsummering Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet

14.55
Kunstnarleg avslutning


Konferansier: Magnhild Bruheim

Smittefeil

En type skrivefeil som ofte gjøre, er at man lar et ord eller en stavelse smittes av noe som kommer like etter: Politiet opplyser at det ikke ligger noe krininelt bak dødsfallet.

I den norske oversettelsen av P.D. James' siste roman "Den siste pasienten" fant jeg tre slike smittefeil:
Han merket av Kim slappet av (s. 83)
Rhoda Gradwyn kadde kanskje oppfattet det annerledes (s. 181)
Spør du meg om hun fortalte meg deg, politiinspektør? (s. 336)

Forskjellige typer skrivefeil

For å, til å, ved å - preposisjonsuttrykk

• For å klare eksamen [IKKE KOMMA] må du lese pensum.
• Ved å kappe av deg fingrene [IKKE KOMMA] forspilte du dine muligheter til å bli berømt pianist.

Slike uttrykk kalles preposisjonsuttrykk. Når preposisjonsuttrykk innleder en setning, skal de ikke ha komma etter seg.

Les mer om preposisjoner på Riksmalsforbundet.no

Enig i, enig med, enig om

Enig i, enig med, enige om - hva er riktig?

Man kan være enig med en person, men enig i et synspunkt. Derimot blir man enig om en forhandlingsløsning.

Les mer om bruk av preposisjoner på Riksmalsforbundet.no.

Søke i Wikipedia fra Korrekturavdelingen

Du kan nå søke i Wikipedia rett fra Korrekturavdelingen. Søkeboksen finner du i venstre kolonne sammen med ordboksøkene. Inntil videre er det bare engelsk Wikipedia du kan søke i.

Takk for kode-tips fra Bård Øien

Mykt linjeskift i Word

I Word kan du foreta linjeskift ved å bruke soft-enter (mykt linjeskift).
Skift + Enter
Du foretar linjeskift, men unngår stor bokstav som ved normal Enter.
Nyttig hvis du vil ha et brev til å ha et spesielt utseende mht setninger/linjer/ord.

Ctrl + Enter lager sideskift.

Se andre Word-tips på Korrekturavdelingen

Takk for tips fra Stein Løberg

Editere er et ord jeg ikke vil høre - - -

Innlegget om ordet editere er flyttet til bloggen Svanesang.no

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Takk for alle e-poster, forslag, rettelser og hyggelige ord i året som gikk!

Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net har tatt all tid utenom vanlig arbeid.

I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre. Det blir mindre og mindre språk og mer og mer web.

Skal det være en haug med store forbokstaver i tittelen av dette blogginnlegget? Svaret er definitivt nei.

Negersangerinne, den første neger

Her forleden tok jeg ut boka Musikkleksikon av bokhylla for å lese hva boken hadde å si om musikkuttrykket arpeggio. Før jeg kom så langt, stanset jeg ved artikkelen om sangeren Marian Anderson.

Jeg må innrømme at jeg sperret øynene opp da jeg leste følgende i denne boken utgitt av Universitetsforlaget i 1991:

Andersen, Marian, f. 17/2 1902, amer. negersangerinne […] Opptrådte 1955 på Metropolitan, New York, som den første neger […].

Nå er det blitt ekstra fokusering på sensitive ord og uttrykk i de siste årene, men man skulle tro at noen i Universitetsforlaget kunne fortalt forfatteren at det å kalle en kvinnelig sangerinne for "negersangerinne" ikke er særlig heldig. Selv så langt tilbake som 1991 burde det ringt noen bjeller.

Dag Finn Simonsen tar opp problemstillingen sensitive ord i en artikkel på Språkrådets nettside

Simonsen skriver blant annet:

Språkrådet er blitt kritisert for ikke å ville fjerne «neger» fra språket. Men det er jo ikke slik at Språkrådet oppfordrer folk til å bruke ordet, heller! Dette reiser imidlertid det viktige spørsmålet om hvordan myndighetene bør stille seg til regulering av språkbruk, rent prinsipielt. Jeg skal la spørsmålet om forholdet til ytringsfriheten ligge. Men stadig flere ord blir oppfattet som sensitive. Fra publikum får Språkrådet henvendelser ikke bare om «neger», «mulatt» og «tater», men også om «keivhendt», «dødfødt» og til og med «utbrent», som noen vil ha vekk fordi det er så «negativt».

Språkrådet med nytt nettsted

Språkrådet har lansert nye nettsider, som er både oversiktlige og tiltalende. Men de bør forbedres på en rekke områder.

Les mer om Språkrådets nye nettsted på firmabloggen om webkommunikasjon