Natascha Kampusch kåret til årets språkverner i Tyskland

Leserne av tidsskriftet Deutsche Sprachwelt har kåret sopranen Edda Moser og kidnappingsofferet Natascha Kampusch til årets språkvernere. Tidsskriftet kjemper blant annet mot bruk av moteord og anglisismer (engelske ord/uttrykk innlånt i et annet språk).

Siden Korrekturavdelingen er et forum for rettskrivning og slikt: Natascha Kampusch blir skrevet på utrolig mange måter. Jeg har sett Natasha Kampusch, Natasha Kampush, Natascha Kampush og Natascha Kampuch (!) - og det finnes sikkert flere varianter.

Les mer i Die Welt (på tysk)

En minidokumentar om Edda Moser:

Korrekturleser kledde av FrP

VG har fått en tidligere korrekturleser til å se på Askøy FrPs program. Korrekturleseren fant uhorvelig mange feil. Kanskje ikke FrPs velgere bryr seg om sånt?

Les saken i VG

Korrekturavdelingens synlighet i Google

Mer enn halvparten av de besøkende til Korrekturavdelingen kommer dit via en søkemotor. På firmanettstedet mitt (Webkommunikasjon.no) har jeg laget en oversikt som viser Korrekturavdelingens plassering i Google 9. august 2007 på de viktigste søkeordene. Disse resultatene viser blant annet hvor viktig bygging av godt innhold er i arbeidet med søkemotoroptimalisering på et nettsted.

Hvordan oppdaget du Korrekturavdelingen?

Intetsidenge

Da jeg skrev av et Bjørneboe-sitat forleden, kom jeg til å skrive "intetsidenge" i stedet for "intetsigende". Hjernen (den aktive brøkdelen av den) visste at det skulle være en g og en d der, men klarte ikke å få dem i riktig. Dette kalles spoonerisme (spoonerism på engelsk).

Denne typen feil gjøres som oftest muntlig, men man ser den også som skrivefeil i ny og ne.

Les mer om spoonerisme

Bidrar Korrekturavdelingen til økt uro i klasserommet?

Jeg fikk nylig en e-post fra en lærer som mente at eksemplene på Korrekturavdelingen kunne anspore til uro i klassen. Vedkommende ønsket seg "normale" setninger. Her er noen eksempler som læreren trakk frem fra siden om kommaregler og bruk av komma:

• At hun har silikon i puppene, kan enhver se. [komma!]
• Når arbeidsdagen er over, bør du terpe kommaregler. [komma!]
• Nesten hver bidige morgen [ikke komma her!] tar hun seg en oppstiver.
• Hvis du mangler sexlyst, bør du snakke med legen. [komma!]
• Ettersom du er kvinne, bør du la være å tale i forsamlinger. [komma!]

Tror du Korrekturavdelingen bidrar til økt uro i klasserommet?

560 unike brukere i går

Det ble satt ny besøksrekord på Korrekturavdelingen i går med 560 unike brukere. Antall besøkende øker langsomt og er på over 400 unike brukere daglig på vanlige hverdager.

Daglig kommer det inn tilbakemeldinger, spørsmål og tips. Det er åpenbart at folk trenger skriveregler (rettskrivning og tegnsetting).

Ikke stå på Kadra!

«Stå på Kadra!» skriver en leser på nettstedet Facebook. Jeg synes ikke det er noen bra oppfordring. Hvis folk begynner å stå på Kadra, kommer hun til å få det mye verre enn hun har det nå. Det kan være lurt å lære seg grunnleggende kommaregler, ja.

Aftenpostens rettskrivningsordliste

Kunnskapsforlaget har nylig utgitt Aftenpostens rettskrivningsordliste. Målgruppen for denne ordlisten er folk som ønsker å skrive et konservativt bokmål, eller «moderat bokmål», som det også kalles. I forordet skriver forlaget at «et av målene med ordlisten er å redusere antallet dobbeltformer til et minimum, slik at brukerne skal slippe å være i tvil om hvilken stil de bør velge i normalstil».

For mitt eget vedkommende har aldri valgfrie former vært noe problem. Stort sett sier det seg selv hvilken form jeg vil bruke. Spørsmålet er snarere: Er den formen jeg har lyst til å bruke, lovlig for den som vil følge offisiell norsk rettskrivning?

For slike som meg vil Aftenpostens rettskrivningsordliste faktisk skape flere problemer enn den løser. La oss si at du pleier å skrive verken uten h (som var eneform før hverken ble akseptert i 2005), og så slår du opp i Aftenpostens ordliste. Gitt at du kjenner formen med h, så finner du hverken og bare hverken. En del vil da tenke: Ja, men er det lov å skrive verken uten h? Der kan ikke Aftenpostens rettskrivningsordliste hjelpe deg.

En liten ordliste som Aftenpostens rettskrivningsordliste vil alltid være mangelfull, og de fleste vil fort bli frustrert over å måtte ty til en annen og større ordbok. Selv har jeg aldri vært noen storforbruker av ordlister. Jeg foretrekker alltid å slå opp i en ordbok. Uten forklaringer og eksempler føler jeg meg fort lost. Både Bokmålsordboka og Riksmålsordboken er ordbøker jeg har et nært forhold til.

Jeg kunne ha tatt for meg mange enkeltord i ordlista, men må velge ut noen. To ord som er oppført med valgfri a- eller en-endelse, er kjerring og gjørme. Jeg ville stusse veldig hvis jeg så formene kjerringen og gjørmen. Men ræva får du bare lov til å skrive med a-endelse hvis du skal følge denne ordlisten. Og det må jeg si jeg er glad for. Jeg husker jeg argumenterte for at det måtte stå ræva i en artikkel i Dagbladet da jeg i hine hårde dager jobbet som korrekturleser der. Journalisten ville ha ræven fordi personen som hadde uttalt ordet, hadde sagt det slik. Jeg argumenterte for at leserne ville finne denne formen helt fremmed og malplassert. I noen sammenhenger kan nok enkelte av Dagbladets a-former virker «avstikkende» (som Vinje pleier å si), men sannelig om ikke mer konservative former også kan virke avstikkende. To av formene som vil få mine øyenbryn til å heve seg, selv om jeg så dem i Aftenposten, er gjørmen og kjerringen. Ruth Vatvedt Fjeld påpekte i Språkteigen nylig at det er en tendens til at talespråket (og dermed etter hvert også skriftspråket) blir mer og mer radikalt. A-former vinner terreng. Peraabelformene håbe, nu, efter, hård og leber kommer neppe tilbake. Her må man gi ros til riksmålsrørsla for å ha lyttet til faktisk bruk.

Aftenposten sto i sin tid for noe av det ypperste innenfor praktisering av det norske språk. Det var i den gode, gamle riksmålstiden. Men så begynte det å gå nedover med Aftenposten som merkevare (i språklig sammenheng). Selv Aftenposten raserte sin korrekturavdeling. En periode var det så mye feil i Aftenposten at jeg helt stoppet å lese avisen. Fra å ha enorm respekt for avisen, endte det opp med at jeg syntes det var et søppelprodukt på grunn av alle feilene. Nå leser jeg sjelden papiraviser. Har Aftenposten gjenvunnet sin posisjon innenfor det norske språk? Nettutgaven har i hvert fall ikke hjulpet dem i så måte.

Min holdning til Aftenposten som merkevare er interessant fordi det sier noe om hvor farlig det er for en merkevare å miste kundenes tillit. Det tar kort tid å skade en merkevare, men meget lang tid å bygge den opp igjen. Derfor er ikke bruken av merkevaren Aftenposten på en ordliste noe som får det til å gå et sus av respekt og begeistring her hjemme. Men Kunnskapsforlaget har vurdert det annerledes.

Min konklusjon er at Aftenpostens rettskrivningsordliste passer best for bedrifter som ønsker en konsekvent (og konservativ) rettskrivningsnorm, mindre for privatpersoner som ønsker mer fleksibilitet.

Til slutt må jeg få nevne et meget stort minus ved Aftenpostens rettskrivningsordliste. Det er at det ikke er anmerket når Aftenpostens former bryter med offisiell rettskrivning. Det vil si at de som ønsker å skrive konservativt, men innenfor offisiell språknorm, ikke kan bruke ordlisten. Der forsvinner en stor målgruppe: norske skoleelever.

Les mer om Kunnskapsforlaget

Garpegenitiv

Garpegenitiv («Kåre sin spade» i stedet for «Kåres spade») kommer til å bre om seg nå som ingen aviser lenger har noen til å kvalitetssikre språket. En del misliker garpegenitiven i bokmålstekster, mens andre aksepterer den som en del av språkutviklingen. Er det greit for deg at den tradisjonelle genitivs-s-en erstattes av garpegenitiv? Hvis du er av dem som aksepterer den: Når skal den i så fall brukes? Alltid? Litt innimellom? Skal det stå «Kåre sin spade» et sted og «Kåres spade» et annet?

Les mer om garpegenitiv på Korrekturavdelingen.

Skammekroken - nye eksempler

En del av bidragene til Korrekturavdelingens julekonkurranse og noen andre morsomme skrivefeil eller formuleringer er nå lagt ut på humorsiden Skammekroken. En god latter forlenger visstnok livet.

Se her: Skammekroken

Korrekturavdelingen med PageRank 6

Korrekturavdelingen har nylig fått PageRank 6 (av 10) i Googles syn på hvor viktig et nettsted er. Man må være litt nerd for å kunne sette pris på dette, men de som er opptatt av søkemotoroptimalisering og har skjønt hva topplassering i Google betyr, vil forstå at dette er stort.

Julekonkurransen 2006

Vinneren av Korrekturavdelingens julekonkurranse 2006 ble J. Sirdal med dette bidraget:



Vi gratulerer! Bok kommer i posten.
Se Korrekturavdelingen