God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker alle trofaste og tålmodige lesere av denne bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Takk for alle e-poster, forslag, rettelser og hyggelige ord i året som gikk!

Jeg er fullt klar over at jeg burde ha blogget mer her, men videreutviklingen av Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net har tatt all tid utenom vanlig arbeid.

I året som har gått, har jeg hatt spennende utfordringer med Hurtigrutens nye nettsted, Hellvik Hus, Web Magasin, Jacqueline og Blakseth bobilutleie. Og en del andre. Det blir mindre og mindre språk og mer og mer web.

Skal det være en haug med store forbokstaver i tittelen av dette blogginnlegget? Svaret er definitivt nei.

Negersangerinne, den første neger

Her forleden tok jeg ut boka Musikkleksikon av bokhylla for å lese hva boken hadde å si om musikkuttrykket arpeggio. Før jeg kom så langt, stanset jeg ved artikkelen om sangeren Marian Anderson.

Jeg må innrømme at jeg sperret øynene opp da jeg leste følgende i denne boken utgitt av Universitetsforlaget i 1991:

Andersen, Marian, f. 17/2 1902, amer. negersangerinne […] Opptrådte 1955 på Metropolitan, New York, som den første neger […].

Nå er det blitt ekstra fokusering på sensitive ord og uttrykk i de siste årene, men man skulle tro at noen i Universitetsforlaget kunne fortalt forfatteren at det å kalle en kvinnelig sangerinne for "negersangerinne" ikke er særlig heldig. Selv så langt tilbake som 1991 burde det ringt noen bjeller.

Dag Finn Simonsen tar opp problemstillingen sensitive ord i en artikkel på Språkrådets nettside

Simonsen skriver blant annet:

Språkrådet er blitt kritisert for ikke å ville fjerne «neger» fra språket. Men det er jo ikke slik at Språkrådet oppfordrer folk til å bruke ordet, heller! Dette reiser imidlertid det viktige spørsmålet om hvordan myndighetene bør stille seg til regulering av språkbruk, rent prinsipielt. Jeg skal la spørsmålet om forholdet til ytringsfriheten ligge. Men stadig flere ord blir oppfattet som sensitive. Fra publikum får Språkrådet henvendelser ikke bare om «neger», «mulatt» og «tater», men også om «keivhendt», «dødfødt» og til og med «utbrent», som noen vil ha vekk fordi det er så «negativt».

Språkrådet med nytt nettsted

Språkrådet har lansert nye nettsider, som er både oversiktlige og tiltalende. Men de bør forbedres på en rekke områder.

Les mer om Språkrådets nye nettsted på firmabloggen om webkommunikasjon

Slik skriver du klokkeslett - - - -

.










Bloggen er flyttet til Svanesang.no






.

Språkrådet om store og små bokstavar i iPod

Språkrådet reagerer på en artikkel på nettstedet Hardware.no der det blir hevdet at iPod må følge norske regler og skrives Ipod. Språkrådet er ikke enig.

Språkrådet skriver:

Om nokon likevel vel eit namn med liten forbokstav og andre raritetar i skrivemåten, bør andre nytte same skrivemåte. Det dreier seg om respekt for beskytta varemerke og – kanskje ikkje minst – for andres namneval. Ein kan ikkje endre namnet på organisasjonen 4H Norge til Fireh Norge fordi ein ikkje liker skrivemåten.

Les mer om egennavn på Korrekturavdelingen.no

Les hele saken hos Språkrådet

Korrekturavdelingen på Facebook

Korrekturavdelingen har fått sin vennegruppe på Facebook!
Du må være registrert for å kunne bli med i vennegruppa.

Korrekturavdelingens julekonkurranse 2007

Send inn et fotografi av en trykkfeil eller skrivefeil som vi kan bruke på Skammekrok-siden her på Korrekturavdelingen! Det kan være fra en bok, avis, film, plakat i butikken, et veiskilt osv.

De to beste bidragene blir premiert med boken
Vi har pissa i fryseren: Morsomme trykkfeil fra norske aviser.

Les mer om julekonkurransen på Korrekturavdelingen!

Bloggen er flyttet - - - -

Bloggen er flyttet til Svanesang.no




.

Språkprisen til Yr

Nettstedet Yr.no vant Språkprisen 2007. Les mer på firmabloggen om webkommunikasjon.

Les andre innlegg på Korrekturavdelingens blogg

Rosingprisen 2007: Korrekturavdelingen.no finalist

Korrekturavdelingen.no er en av finalistene til Rosingprisen 2007 (Språkprisen). På Dataforeningens nettsted kan du se alle finalistene.

Dette er fagjuryens begrunnelse:

Nettstedet Korrekturavdelingen.no byr på en svært omfattende samling nyttige språktips, egne artikler om språklige og IT-språklige temaer og lenker til andre språklige oppslagsverk. I tillegg til alt det nyttige og riktige, strutter nettstedet også av språklig overskudd i form av humoristiske vinklingar. Nettstedet er også godt oppdatert.

Korrekturavdelingen passerte nylig 350.000 unike brukere. Ny rekord for en enkeltdag ble satt forleden: Da var 592 unike brukere innom Korrekturavdelingen (unik bruker er i denne statistikken definert som nytt besøk etter 24 timer).

Søkte du på romertall eller kommaregler?

De som kommer til Korrekturavdelingen.no etter å ha søkt på dato eller romertall i en søkemotor, er en helt annen type "gjester" enn de som søker på kommaregler eller korrekturavdelingen.

Les hvorfor på Webkommunikasjon.no

Hvordan kom du til Korrekturavdelingen sist? Via en søkemotor? Via en lenke på nettet? Eller kanskje du har bokmerket siden i nettleseren din?

Nettstedsøk eller nettstedssøk?

Et nettstedsøk er et søk på et nettsted der resultatet bare viser filer fra dette nettstedet. Et nettstedsøk etter kommaregler på Korrekturavdelingen vil med andre ord bare vise sider fra domenet www.korrekturavdelingen.no.

I forbindelse med en rapport jeg har skrevet om hvordan bedrifter og organisasjoner bør legge opp nettstedsøket sitt, har jeg vært usikker på om jeg har skrevet ordet "nettstedsøk" riktig. Ordet står selvfølgelig (ennå) ikke i noen ordbøker, men vi som er interessert i språk, vet jo godt at veldig mange helt kurante ord ikke står i noen ordbøker. Ord som vibrovagina, søkemotoroptimalisering og runkehorn står ikke i vanlige ordbøker. Det siste ordet er slang eller folkets måte å si trekkbasun på. Søkemotoroptimalisering må vel helst regnes som fagterminologi. Vibrovagina hører til den lavkroppslige sfæren, men er også et slags faguttrykk.

Men så tilbake til min tvil: Skrives det "nettstedsøk" eller "nettstedssøk"? I bakhodet luret sammensetninger med –sted(s)- og 2+1-reglen. Bostedsadresse kan eksemplifisere begge. Her er det binde-s på det stedet i ordet er hovedsammensetningen skjer, nemlig mellom bosted og adresse. S-en markerer at bosted skal oppfattes som en enhet, mens adresse er den andre enheten.

Jeg fant støtte i Google for min magefølelse:
nettstedsøk 79.000
nettstedssøk 387

Jeg skrev til Språkrådet for å høre hva de mente, og dette er svaret jeg fikk:

Vi mener at den riktige skrivemåten er 'nettstedsøk', altså ingen binde-s. Grunnen er trolig at et nettstedsøk er et søk på et nettsted. Her foreligger det ikke noe eierforhold mellom leddene i sammensetningen. Derimot er bostedsadresse adressen til et bosted. Her foreligger det et eierforhold mellom leddene i sammensetningen.